Jeg er bunadtilvirker og bunadmester. Siden juni 2006 fram til 2017 drev jeg systue som enkeltpersonforetak. Siden oktober 2012 har jeg jobbet som seniorkonsulent i Stiftelsen Buskerudmuseet avdeling Hallingdal museum. BUNADMESTER 5. oktober 2009 ble søknaden min om å bli bunadmester innvilget av mesterbrevnemda. Faglig ledelse I mai 2009 tok jeg en 5 timers skriftlig eksamen i faglig ledelse for mesterprøven. Etablering og ledelse I desember 2008 avla jeg 5 timers skriftlig eksamen i etablering og ledelse for mesterprøven. BUNADTILVIRKER 30. april 2006 sluttet jeg i fast stilling som forsøksringleder i Hallingdal Fosøksring etter å ha jobbet der i 11 år. I juni samme år tok jeg eksamen i VK1 Design og tekstil. Jeg leste på egenhånd og avla 5 timers skriftlig eksamen på Ål videregående skole. For å få gå opp til svenneprøve som praksiskandidat måtte jeg ha 5 års godkjent praksis i faget. Jeg dokumenterte alle kurs og alle bunadene jeg har sydd og sendte søknad om å ta fagbrev til opplæringskontoret i Buskerud. Praksisen min ble godkjent høsten 2006. I januar 2007 avla jeg svenneprøve (60 timer) og fikk fagbrev i bunadtilvirkerfaget Tidligere arbeidserfaring og utdannelse Før jeg begynte med montering av bunader for fullt, jobbet jeg 26 år med forskning og veiledning. Jeg ble utdannet sivilagronom (cand.agric) ved Norges Landbrukshøgskole på Ås (nå UMB) i 1988. Fra 1988 til 1993 var jeg ansatt som doktogradsstipendiat (dr. scient) ved Statens Plantevern på Ås, nå BIOFORSK. Jeg jobbet da med en varslingsmodell for potetsjukdommen Phytophthora infestans. Søttefagene i doktorgradsarbeidet tok jeg innen statistikk, matematikk og mikrometeorologi. Jeg avla hovedfagseksamen innen plantepatologi med hovedvekt på potetsjukdommer. I 1993 tok jeg praktisk pedagogisk utdanning (pedagogisk seminar) for å få undervisningskompetanse. Jeg har også 10 vektall innen ledelse. Fra 1995 til 2006 arbeidet jeg som forsøksringleder i Hallingdal Forsøksring. Hele tiden har jeg vært opptatt av håndarbeid og bunadsøm. Bunadutdanning All lokal bunadutdanning i Norge er lagdt opp som små og sporadiske kurs. Det er ingen videregående skole som tilbyr bunadutdanning. Men Noregs Ungdomslag, Norsk institutt for bunad og folkedrakt, Norges Husflidslag og Studieforbundet kultur og tradisjon samarbeider om en bunadkursserie på 9 moduler, se brosjyre for bunadsutdanninga 2012-2014 her. Det er svært stor interesse for disse bunadkursene. Oversikt over modulene i bunadsutdanningen 2012-2014: Modul 1 Introduksjon til bunadtilverkarfaget Fagtema snorer og band Modul 2 Drakthistorie og bindingslære Modul 3 Saum og brodering Modul 4 Skjorte og linsaum Modul 5 Saum av mannsbunad og innføring i tilpassing Modul 6 Saum av kvinnebunad og innføring i tilpassing Hjertesukk om bunadutdanningen og tilgang til bunadkunnskap Det har tatt lang tid å få fagbrev som bunadtilvirker. Veien dit har vært kronglete og krevd stor egeninnsats. Jeg har lært litt og litt om gangen på bunadkurs, ved å sy og ved å studere gamle folkedraktplagg. Men kunnskapen om bunader er lokal og bevart i hodene på de som har holdt på med bunadsarbeid over lang tid. Skal en lære å sy bunader fra et bestemt distrikt, må en komme i kontakt med de som kan håndtverket. Personen må så være villig til å videreformidle det hun kan. I og med at de fleste som driver med bunadsmontering har økonomisk interesse av arbeidet sitt, vil de ikke lære bort kunnskapen eller gi bort bunadmønstre til eventuelle konkurrenter. Mønstrene har stor økonomisk betydning og er svært personlige for dem som har utarbeidet dem. Lokale husflidslag gjør en stor innsats Heldigvis så er det Husflidslag som gjerne holder bunadkurs og som lærer bort det de kan. Jeg har deltatt på mange lokale bunadkurs i Hallingdal. Turid Gislerud Liodden har lært meg å sy Flå bunad. Hun har holdt bunadkurs i regi av Flå Husflidslag siden 60-tallet. Jeg har vært med på 3 av bunadkursene hennes og vært på kniplekurs med Anne Berg. Randi Ramstad fra Prestfoss lærte meg å sy sjarteliv til Eggedalsbunad. På Nes har jeg deltatt på kurs i Nes Husflidslag med Ingebjørg Øen i montering av festbunad og heljestakk. Inger Marie Stensrud lærte med å sy kvitsaum på hals- og ermlinninger. Utenfor Hallingdal har jeg deltatt på 2 bunadkurs i regi av Noregs Ungdomslag og bunadkurs i regi av Norges Husflidslag på Holmen gård. Jeg har vært med på 2 av totalt 6 kurs i sying av folkedrakter i Danmark, Danske Folkedansere. Bunadkursene i Danmark er fantastiske. Lærerne og kunnskapen de formidler er noe helt for seg selv. Disse kursene vil jeg anbefale på det varmeste til alle som er interesserte i å lære praktisk bunadsøm fra A - Å. LDF's Uddannelse i Dragtsyningsteknikker på Nørgaards Højskole i Bjerringbro Uddannelsen er baseret på faste hold efter det antal år, man har deltaget, men med fællestimer om aftenen. Den omfatter 6 hold, som skal tages i rækkefølge. Ved afslutningen har man gennemgået de grundlæggende ting, som vi finder brugt på danske folkedragter, indenfor tilskæring, syteknik og broderi. Man får desuden gennem foredrag og studier af gamle dragtdele kendskab til den kulturhistoriske baggrund for 1700- og 1800-tallet, som er den periode, hvor dragterne blev brugt. Hold 1: Syning af forskellige stingtyper, almen dragtlære, syning af særk, syning af slidsebunde, pynt på særke og skjorter, tamburering, syning af knæbukser og strikning af strømper og nattrøjer. Hold 2: Tilskæring af bukser, stil og snit, syning af rynket skørt, syning af huer, syning af skulderstykker og håndlinninger, syning af hvide knapper og knaphuller, virkning af bånd og knytning af snorer. Hold 3: Syning af bul, syning af sløjfer, påtegning af broderi, tyl­stræk­ning, syning af lægget skørt, stil og materiale, tilskæring af veste, hue- og tørklæ­debroderi og materialelære. Hold 4 Tilskæring af snøreliv/bul, syning af vest, undervisnings­lære, bånd­vævning, syning af floss og syning af knaphu­ller til veste og kofter. Hold 5: Genstandsanalyse, pibning, hulsømme og tællesyning, syning af kvindetrøje, brug og tilpasning af broderimønstre og tilskæring af tøj med ær­mer. Hold 6: Syning af detaljer på mandstrøje/kofte, syning af skindbukser og skindbro­deri, stil og materiale, kniplingssyning på tyl, frynser til sjaler og genstandsanalyse. FÆLLESTIMERNE OM AFTENEN vil i år komme til at omfatte fremvisning af dragter, udstilling af gamle dragtdele, foredrag ved Karin Becker, som vil fortælle om udstillingen i forbindelse med landsstævnet i Aabenraa og et foredrag, som er afholdt i forbindelse med Nordisk Dragtseminar i August 2012 i Finland. Undervisere: Lena Agerskov, Karin Becker, Kirsten Emiland, Karen Birgitte Hansen, Lisbeth Green, Tove Jensen, Anna-Margrethe Jonsson, Birte Moshage, Lis Sonne Svendsen, Inge Sølling og Sonja Tind. DRAKT OG SAMFUNN 1 DRAKT OG SAMFUNN 2 I 2005/2006 tok jeg kurset "Drakt og Samfunn 1" (30 studiepoeng) i regi av NTNU i Trondheim. Her lærte jeg mye om drakthistorie, men det er håndarbeidet i bunadene som interesserer meg mest. Lærlingebedrifter Det er noen bunadsbedrifter som tar imot lærlinger og som gir bort av egen kunnskap. Norsk handverksutvikling på Maihaugen har oversikt over disse bedriftene. Mønster til mannsbunader fra Hallingdal Mønstrene jeg bruker ved montering av bunadene er tegnet av etter gamle folkedraktplagg fra Hallingdal. Dette arbeidet har tatt lang tid, men det var en jobb jeg måtte gjøre for å få oversikt. Jeg vet nå hva som finnes av gamle plagg og ser at det blir gjort mange forenklinger og tatt snarveier på de konfeksjonsydde Hallingbunadene. Noen av de eldre typene mannsbunad fra Hallingdal som selges, har ingen link tilbake til noen gamle folkedraktplagg. Det er kun dyre dresser med sølvknapper. Broderiene på damebunad fra Hallingdal Det at broderiene idag er påtegnet og ikke sydd på frihånd slik det var tidligere, gjør at festbunadene fra Hallingdal som lages idag blir ensformige. Frihåndsbroderiet gjorde at det ble stor variasjon i fargebruk og rosemønstre, alt etter hvem som saumet. Variasjonen i bruk av farger, ulike forkler, stakketøy, og annet tilbehør var også forskjellig. Det var ingen som gikk helt likt kledd, selv om helhetsinntrykket ble likt. Mangfoldet i de gamle folkedraktene var stort. Idag er mangfoldet lite og fasitpreget. Når det gjelder f.eks festbunad på Nes, selges kun 2 ulike påtegnede stakkemønstre. For Flå bunaden selges også bare 2 ulike påtegnede stakkemønstre. Det er rom for større variasjon i sammensetningen av festbunadene, men det er et kostnads og kunnskapsspørsmål. Rekonstruksjon av gamle folkedrakter fra Hallingdal Jeg er veldig interessert i draktene som ble brukt i Hallingdal fra 1750 og framover, både mannsbunad og damebunad. Det er bevart mange gamle draktplagg i Hallingdal. Noe er i privat eie, og noe finnes i magasinene og i utstillingene på museene i Hallingdal. Drammen musem, Norsk Folkemuseum og Bergen museum har også noen gamle draktplagg fra Hallingdal. Ved å gå inn på Norsk Folkemuseum sine samlinger kan en søke og finne hva som er der. Jeg har fotografert og tegnet av mønster på mange draktplagg med tanke på rekonstruksjon. I rekonstruksjonsarbeid brukes de samme sømteknikkene som på orginalplaggene. Dette er draktplagg som ble lagd før symaskinen ble oppfunnet. Det er et tidkrevende arbeid å sy alt for hånd.